Det har vært trøblete i kryptomarkedene, siden bitcoin nådde en toppnotering på 69.000 dollar høsten 2021. Da rentene begynte å stige, kollapset risikable kryptosatsinger og regelrette svindler etter tur.

Men nå, når det tradisjonelle bankvesenet rystes til grunnvollene, har bitcoin fått en liten revansje. Siden dagene før Silicon Valley Bank ble stengt av amerikanske myndigheter, har kryptovalutaen steget 37 prosent. Målt mot bunnpunktet fra da børsen FTX kollapset, er oppgangen 75 prosent.

Gjennom forrige helg ble tradisjonsrike Credit Suisse tvangssammenslått med UBS, etter at årevis med skandaler hadde svekket banken kraftig.

Norwegian-gründeren og finansmannen Bjørn Kjos har fulgt kollapsene nøye, både de tradisjonelle og dem i krypto. Han er eksponert mot sistnevnte gjennom børsen Norwegian Block Exchange. Dommen er nådeløs.

– Vi har en del av disse aktørene som stjeler pengene til innskytere. FTX. Og så kjøper de slott liksom. Kjøper slott! Det er jo endel galskap. Det er klart de bør bures inn så det holder. Er det noe forskjellig fra banksjefer som stjeler penger fra banken? Det er jo akkurat det samme de gjør. De bør bures inn de også, sier han.

– Lurte de kundene?

NBX er notert på Euronext Growth, og kursen har delvis fulgt bitcoin. Aksjen har steget 20 prosent siden SVBs fall. Kjos-familiens Observatoriet Invest eier nesten 16 prosent av aksjene, mens datteren Anna Helene Kjos-Mathisen eier enda 14 prosent gjennom sitt Nye Km Aviatrix Invest.

I FTX-saken ble det klart at den profilerte gründeren Sam Bankman-Fried hadde lurt bort åtte milliarder dollar av kundenes midler. Dette var den største, men ikke den eneste skandalen.

Kjos mener sakene ikke handler om krypto i seg selv, men hva slags aktører som tiltrekkes når det er store penger involvert.

– Det er bare eksempler på å drive dårlig bankvirksomhet, enten det er FTX eller Credit Suisse. Nå stjeler de jo ikke penger i Credit Suisse, det var jo bare dårlige banktjenester. Men vi kan jo virkelig si, de Lehman Brothers og de der: Stjal de pengene, eller lurte de kundene, ikke sant? Så det er navnet du kaller det, egentlig, sier han.

Når det nå stormer rundt bankene, har finansmyndighetene lært mye av finanskrisen og vist handlekraft, mener Kjos.

Dårlig risikostyring

Den siste tidens oppgang i NBX-aksjen er fra lave nivåer. Ved toppnoteringen hadde børsen en markedsverdi på over 700 millioner kroner. I dag er den 136 millioner.

Daglig leder Stig Kjos-Mathisen, Norwegian-gründerens svigersønn, fyrer løs mot de skandaliserte kryptoaktørene som var med å trekke kursen ned.

– Innenfor krypto er det ting som er ekstremt spekulativt. Når du ser at den du har utlånt til putter for mye penger inn i sånne tullete NFT-er, som blir kjøpt for latterlig høye summer, som åpenbart bare er for å pumpe opp en pris. Da ligger ikke problemet i krypto, det ligger i management, som rett og slett har dårlig risikostyring, sier han.

Bjørn Kjos skyter inn:

– Dette finner du i banker også, som kjøper aksjer som ikke er verdt fem øre, bare for å få kastet ut noen av sine egne som de har spekulert i. Dette har jeg selv opplevd, faktisk, i sveitsiske banker.

– Ingen har tapt innskudd

En av Norges mest profilerte kryptoskeptikere, investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, er ikke overbevist av den siste tidens bitcoin-hopp. Han mener dagens situasjon passer tilhengernes krypto-narrativ, men at dette er en overfladisk forståelse av situasjonen.

– Det er helt perfekt, vi har inflasjon, bankene faller sammen. Mange tenker «endelig får bitcoin vist hva den er god for», sier han.

I en kryptopodcast Næss hører på, starter de «hver eneste episode med å snakke om Lehman Brothers» – bankkollapsen som for alvor utløste finanskrisen i 2008.

– Og vi kan ikke være helt sikre på at bankinnskuddene er trygge overalt, det har tilhengerne rett i. Det som er den store forskjellen mot situasjonen i krypto i fjor, er at der mistet man innskuddene sine. Faktum er at ingen har tapt innskudd i denne bankuroen, og det ser egentlig veldig greit ut. Vanlige folk har høye garantier, her og i USA.

Regulering

Artikkelen fortsetter under annonsen

NBX-eier Bjørn Kjos tror på sin side at krypto har en fremtid, og at myndighetene er nøkkelen.

– Jeg går jo veldig inn for å regulere hele det markedet der, få vekk de useriøse aktørene, sier han.

Både han og svigersønnen ble interesserte i teknologien, da de var i ledelsen av flyselskapet Norwegian rundt 2015–2016. De så muligheter for direkte oppgjør, utenom banker og betalingsformidlere. Nå trekker de frem migrantoverføringer som et brukercase.

– Ta kostnadene eksempelvis nye landsmenn har for å understøtte familiene sine i utlandet. De blir nesten robbet, sier Kjos.

Grå og kjedelig «hverdagskrypto» skal kunne komme i stand gjennom såkalte «stable coins» eller digitale sentralbankpenger, der NXB har et samarbeid med Norges Bank som eksperimenterer med teknologien. Men det har tatt tid.

– Vi kan bare være fasilitatoren som setter i gang. Vi må sette opp teknologien fra denne siden, så må andre ha teknologien på den andre siden for å ta det imot. Og det er eksempelvis et flott samarbeid med Spenn, som vi kan komme i mål med, sier Kjos, med henvisning til det danske mobilbankselskapet NBX nettopp inngikk en avtale med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.